Nytt Telenor-krumspring

Igår kunne man igjen lese om Telenor som gjør nye krumspring for å spare noen kroner her og der. Denne gangen sier de opp tusen kunder, eller mer, fordi de mener vedlikeholdskostnadene for infrastrukturen hos hver og en av dem blir for høye. Samtidig gir de milliarder i utbytte, f.eks. 12.2 nå i starten av 2018.

Telenor har selvsagt all rett til å gjøre dette, de er tross alt ikke lovpålagt å tilby Internett til folk som bor spredt. De har en bunnlinje og andre eiere enn seg selv, dermed må de tenke business. Men vent nå litt, det er jo staten som eier mest i Telenor. Det er ikke en grådig liten jævel som kun tenker avkastning.

Er det derfor nødvendig å kjøre over tusen kunder bare for å spare noen få millioner?

Og hva gjør dette med det middels gode omdømmet som Telenor allerede har?

Man kan spørre hvem som helst – de fleste vil ikke være veldig begeistret for Telenor. Årsaken er selvsagt sammensatt: Telenor er dyre, kundeservicen er variabel, de har vært innblandet i for mange korrupsjonsskandaler, de er maktmisbrukere, og sjefene kan være vanskelige å like.

I stedet for å ønske at man skal bli et verdensledende digitalt fyrtårn burde de fokusere på å heller bli et teleselskap for folk flest igjen, slik de var for lenge lenge siden.

Eller hva mener du, nå som du har lest dette innlegget? 😀

Tap på kundefordringer

For å beregne hvordan det skattemessige resultatet påvirkes av tap på kundefordringer er det en rekke sammenhenger man må ha klart for seg:

  1. I regnskapet har kundefordringer regnskapsverdi=p\mathring{a}lydende-regnskapsavsetning.
  2. Regnskapsavsetning for kundefordringer er en verdi man selv må finne frem til utifra hva man tror blir fremtidig tap. Her finnes det ikke et riktig/feil svar, det handler om å finne en verdi som gjør at tapene periodiseres riktig.
  3. Kundefordringer har også en skatteverdi=p\mathring{a}lydende-skatteavsetning hvor skatteavsetning=\frac{konstanterte\;tap\;i\;fjor+konstanterte\;tap\;i\;\mathring{a}r}{kredittsalg\;i\;fjor+kredittsalg\;i\;\mathring{a}r}\cdot 4\cdot p\mathring{a}lydende\;i\;\mathring{a}r\;inkludert\;mva.
  4. Konstanterte tap er allerede regnskapsførte tap hvor man ikke regner med å få noe.
  5. Som med andre eiendeler må man også for kundefordringer finne de midlertidige forskjellene, også er det differansen mellom dem som blir del av det skattemessige resultatet.

Når man er blitt gitt alle nødvendige opplysninger, eller har funnet de som mangler, er det fort gjort å beregne midlertidige forskjeller også finne endringen.

Et kortfattet eksempel med veldig enkle tall:

 

TBC

Produksjonsresultat

I driftsregnskapet for en produksjonsvirksomhet er det produksjonsresultatet som teller ..

Bidrag

For å finne produksjonsresultatet ved bidrag blir utgangspunktet følgende:

  Salgsinntekt
- Salgsmerkost
------------------------------
= Dekningsbidrag
+ Dekningsdifferanser
------------------------------
= Reelt dekningsbidrag
- Budsjetterte faste kostnader
------------------------------
= Produksjonsresultat
------------------------------

Selvkost

Følgende oppsett er utgangspunktet når man skal finne selvkost:

  Salgsinntekt
- Selvkost for solgte varer
---------------------------
= Produktresultatet
+ Dekningsdifferanser
---------------------------
= Produksjonsresultat
---------------------------

Dekningsdifferanse

Vanligvis er det forskjell mellom det som er innkalkulert på forhånd og det som er regnskapsført, når det er snakk om indirekte kostnader.

Et positivt avvik betyr at det er innkalkulert for mye – da er det overdekning. Og vice versa.

Hvis det oppstår et slikt avvik har man det som heter for dekningsdifferanse, og om avviket er stort nok blir det gjenstand for analyse.

Analyse

Når man har store avvik må man sammenligne de innkalkulerte indirekte kostnadene med det opprinnelige budsjettet, og se hva som gikk galt.

Volumavvik

Om produksjonsnivået ikke ble slik som budsjettert får man et volumavvik, dette er en type avvik som opplagt kun gjelder faste kostnader. Her er det satsen for faste kostnader per enhet som vil være brukt for feil antall enheter.

Et negativt avvik betyr at det ble produsert for lite, et positivt avvik betyr at det ble for mye:

volumavvik=innkalkulerte\;kostnader-budsjetterte\;kostnader

Forbruksavvik

Når forbruket av produksjonsfaktorene i virkeligheten ikke blir som budsjettert, og/eller de tilhørende prisene har endret seg, får man noe som heter for forbruksavvik.

Dette kan skje både faste og variable kostnader:

forbruksavvik=budsjetterte\;kostnader-regnskapsf\o{}rte\;kostnader

 

TBC

Driftsbudsjett

Et driftsbudsjett kan f.eks. ha følgende deler:

  • Målsatt produktivitet, produksjonsvolum og dekningsbidrag.
  • En ønsket makspris på materialer man skal kjøpe.
  • Størrelse på varebeholdning.

Noen ting må spesifiseres litt, da blir det et nytt eget budsjett, f.eks. budsjett for produksjon.

I tillegg kommer gjennomføringsplanene som de ansatte må være med på å utforme for at målene skal kunne nås i praksis.