Pengemarked

Pengemengden i et land har et tilbud og en etterspørsel (litt som i varemarkedet):

For både tilbud og etterspørsel kan det oppstå skift som gjør at grafen enten trekker seg innover eller utover. (Her vises etterspørsel som en rett strek, men i virkeligheten vil den være buet da reservasjonsprisen til hver enkelt aktør vil variere.)

Eksempler på hva som påvirker etterspørsel (se diagram nr. 2 over):

  1. BNP. Om det er nedgang blir det produsert mindre, noe som også gir lavere inntekter. Derfor vil grafen få et skift innover – altså til venstre. Skulle den derimot øke vil det motsatte skje.
  2. Priser. Om de går ned vil man bruke mindre penger. Derfor vil grafen få et skift innover – altså til venstre. Skulle de derimot øke vil det motsatte skje.
  3. Kjøpekraft. Om den går ned går også etterspørselen ned. Derfor vil grafen få et skift innover – altså til venstre. Skulle den derimot øke vil det motsatte skje.

Eksempler på hva som påvirker tilbud (se diagram nr. 1 over):

  1. Reservekravet. Om kravet strammes inn blir tilbudet dårligere. Derfor vil grafen få et skift innover – altså til venstre. Skulle kravet derimot slakkes på vil det motsatte skje.

Ved endring i tilbud må markedet finne en ny likevekt, både med ny rente og en ny mengde. Men ved endring i etterspørsel er det kun renten som forandres.

Kapitalmarked

Kapitalmarkedet i et land har et tilbud og en etterspørsel – slik som varemarkedet:

Og for både tilbud og etterspørsel kan det oppstå skift som gjør at grafen enten trekker seg innover eller utover. (Her vises disse som rette streker, men i virkeligheten vil de være buet da reservasjonsprisen til hver enkelt aktør vil variere.)

Tilbud er her egentlig sparing, mens etterspørsel blir investering.

Eksempler på hva som påvirker etterspørsel (se diagram nr. 1 over):

  1. Priser i varemarkedet. Om de går ned er det mindre behov for investering. Derfor vil grafen få et skift innover – altså til venstre. Skulle de derimot øke vil det motsatte skje.
  2. Skatt. Om den øker blir det mindre til overs for investering. Derfor vil grafen få et skift innover – altså til venstre. Skulle den derimot minke vil det motsatte skje.
  3. Arbeidsproduktivitet. Om den går ned er det mindre behov for investering. Derfor vil grafen få et skift innover – altså til venstre. Skulle den derimot øke vil det motsatte skje.

Ved endring i etterspørsel og/eller tilbud finner markedet en ny likevekt, med en ny rente og en ny mengde.

Pengemengden

Avhengig av hvor likvide pengene er brukes det forskjellige begreper:

M0

Er det samme som basispengemengden og sentralbankpenger. Dette er summen av kontanter i omløp pluss innskudd i Norges Bank.

M1

Samme som «det smale pengemengdebegrepet». Dette er summen av kontanter som holdes av publikum (altså alle unntatt banker og kredittforetak) pluss innskudd på transaksjonskontoer (altså «vanlige» bankkontoer).

M2

Kalles også for «det brede pengemengdebegrepet». Er summen av M1 pluss banksertifikater og pengemarkedsfond.