Standardkostkalkulasjon

Som et alternativ til tilleggskalkulasjon har man kostnadsstandarder.

Her tar man utgangspunkt i kostnader på enhetsnivå. Dette muliggjør løpende oversikt over hvor mye som er påløpt, og dermed er avviksanalyse når som helst også mulig.

McDonalds er et godt eksempel hvor det benyttes mye kostnadsstandarder. Der har de til og med bestemt hva som er akseptabel ventetid før man får "maten" man har bestilt.

Andre fordeler er gode produktkalkyler og pålitelige lønnsomhetsanalyser.

Kostnadsstandarder kan virke vanskelig, men alt man egentlig gjør er å slå fast hvor mye materialer og tid som trengs per enhet. Også ganger man dette med kilopris, timelønn, o.s.v. for å finne standarden.

Vanligvis benyttes en oppnåelig standard hvor man tar utgangspunkt i det som virker mest realistisk, når man skal bestemme hvor mye tid og materialer som trengs per enhet. Det finnes også perfeksjonsstandarder hvor produksjonsansatte skal ha noe å strekke seg mot, men noen vil hevde at disse i stedet vil virke demotiverende over tid.

Eksempel

Produksjonsselskapet AS har bestemt seg for å begynne produksjon av unisex badedrakter som alle har svært varierte fargemønstre.

Materialkostnad

For hver drakt som skal lages trengs det et passende materiale. Og en myk elastisk tekstilgummi levert på rull skal visst gjøre nytten mener sjefen.

Standard materialpris

Prisen per enhet av materialet blir vanligvis lik dens inntakskost – f.eks.:

                                              (kr./m2)
  Avtalt pris                                     22.5
+ Frakt-, og tollkostnader                        11.5
- Rabatter                                         1.5
------------------------------------------------------
= Standard materialpris                           32.5
======================================================

MVA kommer i tillegg hvis selger er MVA-registrert og ikke kjøper.

Standard materialmengde

For badedrakt i størrelse XL har man f.eks.:

                                                  (m2)
  Nødvendig mengde utifra skisse                   1.2
+ Forventet svinn*                                 0.2
+ Forventet kassering                              0.3
------------------------------------------------------
= Standard materialmengde                          1.7
======================================================

(* I denne sammenhengen er det synlig svinn som menes, hvor den ekstra materialbruken går med i produksjonen.)

Standard materialkalkyle

Produksjon med standard materialpris lik 32.5 og standard materialmengde lik 1.7 gir standard materialkalkyle lik 32.5\cdot 1.7=55.25.

Dette er altså standard materialkostnad per badedrakt, når størrelsen er XL.

Lønnskostnad

Standard lønn

Det er kjent at den gjennomsnittlige timelønnen i en tilvirkningsavdeling er 250 per time. Tariffestet betaling for bevegelige helligdager er lik 4.5% av timelønnen. Arbeidsgiveravgift er 14.1%. Og sats for feriepenger er 12%. Attpåtil er det visse andre kostnader som også oppstår, og disse tilsvarer 10% av brutto lønnskostnad.

Finn standard lønnssats når man skal beregne for bevegelige helligdager.

1. Først finner man sum\;timel\o{}nn+arbeidsgiveravgift=brutto\;l\o{}nnskostnad:

                                                 (kr.)
  Timelønn                                         250
+ Lønn for bevegelige helligdager (4.5% x 250)   11.25
------------------------------------------------------
= Sum arbeidslønn                               261.25
======================================================
+ Feriepenger (12% x 261.25)                     31.35
------------------------------------------------------
= Sum timelønn                                  292.60
======================================================
+ Arbeidsgiveravgift (14.1% x 292.60)            41.26
------------------------------------------------------
= Brutto lønnskostnad                           333.86
======================================================

2. Også andre kostnader:

+ Andre kostnader (10% x 333.86)                 33.39

5. Til slutt får man da standard lønnssats for bruk på helligdager:

------------------------------------------------------
= Standard lønn                                 367.24
======================================================

Standard tid

For å lage èn enhet av noe går det f.eks. en halvtime på selve tilvirkningen. Per enhet er det også ett minutt betalt pause. Tilsvarende for rydding av eget arbeidsområde og resten av arbeidsplassen er tre minutter. I tillegg er det et halvt minutt p.g.a. daglig omstillingstid. Finn standardtid per enhet.

Dette er enkelt:

                                                (min.)
  Basistid                                          30
+ Pause                                              1
+ Rydding                                            3
+ Omstillingstid                                   0.5
------------------------------------------------------
= Standard tid                                    34.5
====================================================== 

Standard lønnskalkyle

Produksjon på en bevegelig helligdag med gitt standard tid lik 34.5 og lønn lik 367.24 gir standard lønnskalkyle lik 367.24\cdot \frac{34.5}{60}=211.16.

Dette er altså standard lønn per XL-badedrakt som lages.

Indirekte kostnader

De indirekte kostnadene utarbeides det ikke standarder for, i stedet benyttes vanlige tilleggskalkulasjoner med utgangspunkt i hva som er budsjettert – altså er det normalsatser.

TBC

Produksjonsresultat

I driftsregnskapet for en produksjonsvirksomhet er det produksjonsresultatet som teller ..

Bidrag

For å finne produksjonsresultatet ved bidrag blir utgangspunktet følgende:

  Salgsinntekt
- Salgsmerkost
------------------------------
= Dekningsbidrag
+ Dekningsdifferanser
------------------------------
= Reelt dekningsbidrag
- Budsjetterte faste kostnader
------------------------------
= Produksjonsresultat
------------------------------

Selvkost

Følgende oppsett er utgangspunktet når man skal finne selvkost:

  Salgsinntekt
- Selvkost for solgte varer
---------------------------
= Produktresultatet
+ Dekningsdifferanser
---------------------------
= Produksjonsresultat
---------------------------

Dekningsdifferanse

Vanligvis er det forskjell mellom det som er innkalkulert på forhånd og det som er regnskapsført, når det er snakk om indirekte kostnader.

Et positivt avvik betyr at det er innkalkulert for mye – da er det overdekning. Og vice versa.

Hvis det oppstår et slikt avvik har man det som heter for dekningsdifferanse, og om avviket er stort nok blir det gjenstand for analyse.

Analyse

Når man har store avvik må man sammenligne de innkalkulerte indirekte kostnadene med det opprinnelige budsjettet, og se hva som gikk galt.

Volumavvik

Om produksjonsnivået ikke ble slik som budsjettert får man et volumavvik, dette er en type avvik som opplagt kun gjelder faste kostnader. Her er det satsen for faste kostnader per enhet som vil være brukt for feil antall enheter.

Et negativt avvik betyr at det ble produsert for lite, et positivt avvik betyr at det ble for mye:

volumavvik=innkalkulerte\;kostnader-budsjetterte\;kostnader

Forbruksavvik

Når forbruket av produksjonsfaktorene i virkeligheten ikke blir som budsjettert, og/eller de tilhørende prisene har endret seg, får man noe som heter for forbruksavvik.

Dette kan skje både faste og variable kostnader:

forbruksavvik=budsjetterte\;kostnader-regnskapsf\o{}rte\;kostnader

 

TBC

Driftsbudsjett

Et driftsbudsjett kan f.eks. ha følgende deler:

  • Målsatt produktivitet, produksjonsvolum og dekningsbidrag.
  • En ønsket makspris på materialer man skal kjøpe.
  • Størrelse på varebeholdning.

Noen ting må spesifiseres litt, da blir det et nytt eget budsjett, f.eks. budsjett for produksjon.

I tillegg kommer gjennomføringsplanene som de ansatte må være med på å utforme for at målene skal kunne nås i praksis.