Kritiske suksessfaktorer

Enhver virksomhet vil alltid være avhengig av noe bestemt som avgjør om man har suksess eller går konkurs – dette blir da en kritisk suksessfaktor. Noen selskaper har mange slike, andre har kanskje veldig få.

Noen eksempler:

  • Flyselskaper må finne ut hva som gir lavest kostnad per sete, per km eller mil.
  • Tidsskrifter (aviser, blader, o.s.v.) har alltid noen som sier opp abonnementet sitt, da må antallet som starter nytt abonnementet være større.
  • Konsulentselskaper må se på hvor mange timer de fakturerer for, sammenlignet med totalt antall disponible.
  • o.s.v.

Man må ha mest mulig av det som gir fortjeneste .. i grunn veldig opplagt.

Avvik fra budsjett

Det finnes flere former for avvik mellom budsjett og driftsregnskap, og siden disse på en måte blir hengende sammen kan det bli ørlite grann komplisert. Det har også litt å si om man bruker selvkost eller bidrag, og normalregnskap eller standardregnskap.

Generelt er det slik at om man får positivt avvik er dette fordelaktig (altså positivt), mens negativt avvik er ufordelaktig (altså negativt).

Man vil vanligvis kun henge seg opp i store avvik – dette er tankegangen som kjennetegner ledelse ved unntak.

Direkte kostnader

Jeg begynner med avvik i direkte kostnader siden dette ofte listes opp først under avviksdelen i et driftsregnskap (men kun benyttet i standardregnskap).

Det er som regel avvik i lønn og/eller avvik i materialer det er snakk om, dette blir da lønnsavvik og materialavvik. Totalavviket for hver av disse – som vist i standardregnskapet, finner man slik:

totalavvik=standard\;pris\cdot standard\;mengde-virkelig\;pris\cdot virkelig\;mengde

Avviket oppstår fordi det er feil mengde brukt og/eller feil prissats per enhet – altså er det to mulige kilder til uoverensstemmelsen. Disse kan man studere hver for seg om man ønsker å finne ut helt konkret hvordan avviket har oppstått.

Prisavvik

Avviket som har oppstått p.g.a. pris (gjerne kalt for faktorpris), finner man slik:

prisavvik=virkelig\;mengde\cdot (standard\;pris-virkelig\;pris)

Mengde blir f.eks. antall arbeidstimer eller antall kilo materialer, i såfall vil pris være timelønn eller kilopris.

Mengdeavvik

For avvik i brukt mengde (gjerne kalt produktivitet), gjør man som følger:

mengdeavvik=standard\;pris\cdot (standard\;mengde-virkelig\;mengde)

Mengde blir f.eks. antall arbeidstimer eller antall kilo materialer, i såfall vil pris være timelønn eller kilopris.

Indirekte kostnader

Enhver avdeling eller aktivitet (i tilfelle man benytter ABC) vil som regel ha indirekte variable kostnader i tillegg til de som er direkte. Disse må dekkes inn ved å fordele de utover alt det som lages/tilbys. Når dette ikke skjer riktig oppstår det dekningsdifferanser. Dette benyttes i både normal- og standardregnskap.

Som med direkte kostnader kan man også her oppleve prisavvik og mengdeavvik.

For å finne ut hvor store disse er benytter man samme fremgangsmetode som for direkte kostnader. Samme gjelder totalavviket.

Resultatavvik

Sist ut er resultatavviket som blir summen av alle avvik mellom budsjett og driftsregnskap – inkludert inntekter:

resultatavvik=driftsresultat-budsjettresultat resultatavvik=salgsprisavvik+salgsvolumavvik

Salgsprisavvik

For å finne avviket som har oppstått p.g.a. endret pris:

salgsprisavvik=virkelig\;salgsvolum\cdot (virkelig\;pris-standard\;pris)

Ikke noe hokus pokus her, kun prisdifferansen ganget med det reelle salgsvolumet – dvs. antall enheter av det man har solgt.

Salgsvolumavvik

Å finne avviket som har oppstått p.g.a. endret salgsvolum er ikke like opplagt som over.

For selvkost gjør man som følger:

salgsvolumavvik=budsjettert\;fortjeneste\cdot (virkelig\;salgsvolum-budsjettert\;salgsvolum)

Hvor budsjettert fortjeneste er budsjettert salgspris per enhet minus enhetens budsjetterte kostnader.

For bidrag brukes i stedet dekningsbidraget:

salgsvolumavvik=budsjettert\;DB\cdot (virkelig\;salgsvolum-budsjettert\;salgsvolum)

Hvor budsjettert DB er budsjettert salgspris per enhet minus enhetens budsjetterte variable kostnader.

TBC

Budsjettert innkjøp

Om man kjøper råvarer, halvfabrikat, eller noe annet som brukes i egen tilvirkningsvirksomhet må denne også budsjetteres:

  Periodens mengdeforbruk (f.eks. 100 kg)
- Inngående mengdebeholdning (f.eks. 20 kg)
+ Utgående mengdebeholdning (f.eks. 30 kg)
----------------------------------------------
= Innkjøpsmengde (f.eks. 110 kg)
----------------------------------------------

Sysselsatt kapital

Innenfor økonomi hører man ofte begrepet sysselsatt kapital. Dette er samme som anvendt kapital og man finner den med følgende formel:

sysselsatt\,kapital=totalkapital-rentefri\,gjeld

Rentefri gjeld kan være leverandørgjeld, skyldig mva, o.s.v. – alt som ikke gir ekstra kostnader.

Som regel er man interessert i å finne avkastningen:

avkastning\,p\mathring{a}\,sysselsatt\,kapital=\frac{ord.\,res.\,f\o{}r\,skatt+rentekostnader}{sysselsatt\;kapital\,i\,snitt}

Hvor sysselsatt kapital i snitt er tatt utifra inngående og utgående balanse.