Avvik fra budsjett

Det finnes flere former for avvik mellom budsjett og driftsregnskap, og siden disse på en måte blir hengende sammen kan det bli ørlite grann komplisert. Det har også litt å si om man bruker selvkost eller bidrag, og normalregnskap eller standardregnskap.

Generelt er det slik at om man får positivt avvik er dette fordelaktig (altså positivt), mens negativt avvik er ufordelaktig (altså negativt).

Man vil vanligvis kun henge seg opp i store avvik – dette er tankegangen som kjennetegner ledelse ved unntak.

Direkte kostnader

Jeg begynner med avvik i direkte kostnader siden dette ofte listes opp først under avviksdelen i et driftsregnskap (men kun benyttet i standardregnskap).

Det er som regel avvik i lønn og/eller avvik i materialer det er snakk om, dette blir da lønnsavvik og materialavvik. Totalavviket for hver av disse – som vist i standardregnskapet, finner man slik:

totalavvik=standard\;pris\cdot standard\;mengde-virkelig\;pris\cdot virkelig\;mengde

Avviket oppstår fordi det er feil mengde brukt og/eller feil prissats per enhet – altså er det to mulige kilder til uoverensstemmelsen. Disse kan man studere hver for seg om man ønsker å finne ut helt konkret hvordan avviket har oppstått.

Prisavvik

Avviket som har oppstått p.g.a. pris (gjerne kalt for faktorpris), finner man slik:

prisavvik=virkelig\;mengde\cdot (standard\;pris-virkelig\;pris)

Mengde blir f.eks. antall arbeidstimer eller antall kilo materialer, i såfall vil pris være timelønn eller kilopris.

Mengdeavvik

For avvik i brukt mengde (gjerne kalt produktivitet), gjør man som følger:

mengdeavvik=standard\;pris\cdot (standard\;mengde-virkelig\;mengde)

Mengde blir f.eks. antall arbeidstimer eller antall kilo materialer, i såfall vil pris være timelønn eller kilopris.

Indirekte kostnader

Enhver avdeling eller aktivitet (i tilfelle man benytter ABC) vil som regel ha indirekte variable kostnader i tillegg til de som er direkte. Disse må dekkes inn ved å fordele de utover alt det som lages/tilbys. Når dette ikke skjer riktig oppstår det dekningsdifferanser. Dette benyttes i både normal- og standardregnskap.

Som med direkte kostnader kan man også her oppleve prisavvik og mengdeavvik.

For å finne ut hvor store disse er benytter man samme fremgangsmetode som for direkte kostnader. Samme gjelder totalavviket.

Resultatavvik

Sist ut er resultatavviket som blir summen av alle avvik mellom budsjett og driftsregnskap – inkludert inntekter:

resultatavvik=driftsresultat-budsjettresultat resultatavvik=salgsprisavvik+salgsvolumavvik

Salgsprisavvik

For å finne avviket som har oppstått p.g.a. endret pris:

salgsprisavvik=virkelig\;salgsvolum\cdot (virkelig\;pris-standard\;pris)

Ikke noe hokus pokus her, kun prisdifferansen ganget med det reelle salgsvolumet – dvs. antall enheter av det man har solgt.

Salgsvolumavvik

Å finne avviket som har oppstått p.g.a. endret salgsvolum er ikke like opplagt som over.

For selvkost gjør man som følger:

salgsvolumavvik=budsjettert\;fortjeneste\cdot (virkelig\;salgsvolum-budsjettert\;salgsvolum)

Hvor budsjettert fortjeneste er budsjettert salgspris per enhet minus enhetens budsjetterte kostnader.

For bidrag brukes i stedet dekningsbidraget:

salgsvolumavvik=budsjettert\;DB\cdot (virkelig\;salgsvolum-budsjettert\;salgsvolum)

Hvor budsjettert DB er budsjettert salgspris per enhet minus enhetens budsjetterte variable kostnader.

TBC

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.