Kant

Mente at erkjennelse er produktet av både sanselighet (evnen til å sanse) og forstand (evnen til å tenke). Men sansemangfoldet må ordnes i tid og rom så krefter i sinnet kan gjøre det til en helhetlig enhet som kan oppfattes. Deretter benytter forstanden ulike kategorier for å kunne erkjenne det som er sanset. Alt dette foregår mer eller mindre ubevisst og automatisk.

Hans etikk styres av to imperativer:

  1. Det hypotetiske. Som sier at hvis man vil målet må man være villig til middelet.
  2. Det kategoriske. Også kalt universialiseringsprinsippet. Som sier at man skal handle etter den maksime man vil skal være allmenn lov.

Altså er han en pliktetiker.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.