Årsregnskap vs. skatteregnskap

Vitsen med skatteregnskap er å finne ut hvor mye man faktisk skal betale i skatt.

Merk: Man lager ikke et eget nytt regnskap bare for skatt (!). I stedet tar man utgangspunkt i det vanlige årsregnskapet og regner ut hvilke forskjeller det blir.

Dette kan fort bli ganske omfattende, avhengig av hva selskapet driver med, hvor stort det er, og hvilken bransje det er snakk om.

Matematisk sammenheng

Skattekostnad

I årsregnskapet har man vanligvis noe sånt som dette:

skattekostnad=betalbar\;skatt\pm endring\;i\;utsatt\;skatt

Dette er summen av all skatt, eventuelt korrigert for feil i avsatt skatt fra tidligere år.

Betalbar skatt

Det som betales til staten heter for betalbar skatt og beregnes av det skattemessige resultatet:

betalbar\;skatt=skattesats\cdot (skattemessig\;resultat+permanente\;forskjeller)

(Det skattemessige resultatet finner man frem til omtrent slik man finner det regnskapsmessige resultatet, det er bare litt andre regler som gjelder.)

Utsatt skatt(eforpliktelse)

Differansen mellom skattekostnad og betalbar skatt kan være positiv eller negativ.

Hvis den er positiv betyr det at man i årsregnskapet har fått høyere skatt enn det som blir resultatet i skatteregnskapet. Dermed utsettes litt av skatten til senere.

Om differansen er negativ blir det motsatt. Da vil årsregnskapet vise mindre skatt enn det skatteregnskapet gjør og forpliktelsen til å betale skatt utsettes.

Merk: Å få utsatt skatt eller utsatt skatteforpliktelse kan ikke tolkes bokstavelig talt. Det betyr bare at man i praksis betaler litt mer eller litt mindre skatt enn det regnskapet viser. Staten gir døyten i dette, de bryr seg bare om skyldig skatt, og at den betales innenfor fristen.

Forskjeller

Permanente forskjeller

Noen ting aksepteres aldri i et skatteregnskap og dermed får man permanente forskjeller, her er noen eksempler:

  1. Representasjon – om man tar med kunden på dyr restaurant kan dette aldri kostnadsføres i skatteregnskapet.
  2. Mottatt utbytte.
  3. Kursgevinst/kurstap på aksjer hvis det er for selskaper innen EØS.

Permanente forskjeller påvirker kun betalbar skatt og dermed skattekostnad i formelen som er litt lengre opp.

Har man permanente kostnader plusses disse på overskuddet i skatteregnskapet, mens de i stedet trekkes fra i årsregnskapet. For permanente inntekter blir det omvendt, altså inntekter som ikke er skattbare.

Midlertidige forskjeller

Selv om noe aksepteres i skatteregnskapet er det ikke sikkert man får lov til å gjøre de samme verdivurderingene. Dermed får man forskjeller som jevner seg ut over tid, noen eksempler:

  1. Avskrivninger – her må man i skatteregnskapet bruke saldoavskrivninger, men i årsregnskapet kan man blant annet bruke lineærmetoden.
  2. Tap på fordringer – disse blir vanligvis verdivurdert annerledes.
  3. Ukurans i varelageret – samme som over.
  4. Tilvirkede varer – samme som over.

For å finne forskjellene og endringen som har oppstått i en gitt periode:

midlertidig\;forskjell=regnskapsverdi-skatteverdi. endring\;i\;midlertidig\;forskjell=midlertidig\;forskjell\;IB-\;midlertidig\;forskjell\;UB

 

TBC

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.