«Regnskap er et system for å registrere, måle og kommunisere den økonomiske aktiviteten i en bedrift.»
— sitat: http://merkur3.cappelendamm.no/binfil/download.php?did=58839
Her er det den økonomiske stillingen på et bestemt tidspunkt – kalt for balansen, samt den økonomiske utviklingen over tid – kalt resultatet, som mottar mest fokus.
For å utarbeide et godt regnskap må man kunne anslå verdier korrekt underveis, samt registrere regnskapsmessige transaksjoner slik vedtatte lover, normer, og regler sier det skal gjøres. I tillegg må regnskapsdataene kunne presenteres og forklares i forskjellige typer av rapporter.
Hovedsaklig er det tre typer regnskap:
- Årsregnskap. Samme som eksternregnskap, finansregnskap, og offentlig regnskap. Her er det lover og regler for hvordan man skal utarbeide regnskapet, hvor man blant annet ønsker å få frem lønnsomhet, likviditet, og soliditet.
- Driftsregnskap. Samme som internregnskap. Vanligvis kun brukt innad i organisasjonen og med den informasjonen man selv syns passer – alt ettersom hva organisasjonen driver med.
- Skatteregnskap. Som er akkurat hva det høres ut som – et regnskap for skatt. Tar utgangspunkt i årsregnskapet, men består også av diverse skjemaer som det offentlige har utarbeidet.
- Konsernregnskap. Dette er for de som eier mer enn 50% i andre selskaper hvor man så utarbeider et resultat og en balanse for alt samlet.