Pengemarked

Pengemengden i et land har et tilbud og en etterspørsel (litt som i varemarkedet):

For både tilbud og etterspørsel kan det oppstå skift som gjør at grafen enten trekker seg innover eller utover. (Her vises etterspørsel som en rett strek, men i virkeligheten vil den være buet da reservasjonsprisen til hver enkelt aktør vil variere.)

Eksempler på hva som påvirker etterspørsel (se diagram nr. 2 over):

  1. BNP. Om det er nedgang blir det produsert mindre, noe som også gir lavere inntekter. Derfor vil grafen få et skift innover – altså til venstre. Skulle den derimot øke vil det motsatte skje.
  2. Priser. Om de går ned vil man bruke mindre penger. Derfor vil grafen få et skift innover – altså til venstre. Skulle de derimot øke vil det motsatte skje.
  3. Kjøpekraft. Om den går ned går også etterspørselen ned. Derfor vil grafen få et skift innover – altså til venstre. Skulle den derimot øke vil det motsatte skje.

Eksempler på hva som påvirker tilbud (se diagram nr. 1 over):

  1. Reservekravet. Om kravet strammes inn blir tilbudet dårligere. Derfor vil grafen få et skift innover – altså til venstre. Skulle kravet derimot slakkes på vil det motsatte skje.

Ved endring i tilbud må markedet finne en ny likevekt, både med ny rente og en ny mengde. Men ved endring i etterspørsel er det kun renten som forandres.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.