Boligmarked

Et boligmarked har et tilbud og en etterspørsel slik som vanlige varer:

Og for både tilbud og etterspørsel kan det oppstå skift som gjør at grafen enten trekker seg innover eller utover. (Her vises disse som rette streker, men i virkeligheten vil de være buet da reservasjonsprisen til hver enkelt aktør vil variere. I stedet for boenheter kan man også bruke f.eks. kvadratmeter.)

Eksempler på hva som påvirker etterspørsel (se diagram nr. 1 over):

  1. Inntekt. Går denne ned må også etterspørsel gå ned fordi kjøperne får mindre penger. Grafen vil da få et skift innover – altså til venstre. Skulle inntekten derimot øke vil det motsatte skje.
  2. Renter. Går renten opp vil etterspørsel gå ned fordi det blir dyrere å låne penger. Grafen vil da få et skift innover – altså til venstre. Skulle renten derimot gå ned vil det motsatte skje.
  3. Boligskatt. Innføring av dette gir kjøpere som er mindra gira. Dermed blir resultatet at etterspørsel går ned. Grafen vil da få et skift innover – altså til venstre.

Eksempler på hva som påvirker tilbud (se diagram nr. 2 over):

  1. Subsidier for de som bygger. Dette gjør det mer lønnsomt å bygge boliger som man igjen kan selge. Grafen vil derfor få et skift utover – altså til høyre.

Ved endring i etterspørsel og/eller tilbud finner markedet en ny likevekt, med en ny pris og en ny mengde.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.