Oppløsning av aksjeselskap

Et aksjeselskap kan oppløses på flere måter og det er en rekke paragrafer som tar for seg hva som skal gjøres og når.

På egen hånd

Ordinær oppløsning

For selvvalgt oppløsning gjelder asl. §§ 16-1 — 16-13, her kreves det at selskapet fortsatt har litt kapital og tid for å få avsluttet på egen hånd.

Man må velge avviklingsstyre eller fortsette å bruke nåværende. Også må Foretaksregisteret varsles, eiendeler selges, sluttregnskap ordnes, kreditorvarsler sendes, ++

Selskapets forpliktelser dekkes før aksjonærene eventuelt får noe.

Ved hjelp av det offentlige

Konkurs

Hvis selskapet er insolvent må det begjære oppbud (asl. § 6-18) til tingretten som så åpner konkurs og oppnevner en bostyrer.

Tvangsavvikling

For tvangsavvikling gjelder asl. §§ 16-14 og 16-18.

Hvis selskapet ikke ble oppløst til tross for å ha sendt melding om oppløsning – se over, vil tingretten i stedet tvangsavvikle selskapet.

Kjennelse om tvangsavvikling betyr også konkursåpning.

Tvangsoppløsning

For tvangsoppløsning gjelder asl. §§ 16-15 og 16-17.

Tvangsoppløsning blir til slutt tilfellet om selskapet mangler noe viktig, f.eks. styret eller revisor, og dette ikke blir fikset tross varsel om oppløsning.

Kjennelse om tvangsoppløsning betyr også konkursåpning.

TBC

Daglig leder

En daglig leder har ansvaret for den daglige driften av selskapet, det inkluderer f.eks. at selskapets regnskap er i samsvar med lover og regler. I tillegg er det daglig leder som representerer selskapet utad overfor kunder, leverandører, o.s.v.

Vedkommende er pålagt å følge styrets retningslinjer og skal si i fra hver gang det er en stor sak eller en sak av uvanlig karakter. Det må likevel gis ganske vide fullmakter for at daglig leder skal få gjort jobben sin.

Daglig leder er det samme som administrerende direktør. Både aksjeselskap og ansvarlige selskap kan ha dette.

Styret

Ethvert aksjeselskap skal ha et styre, og styremedlemmer velges på generalforsamling for to år om gangen – om ikke annet er bestemt i vedtektene.

Styret velger så en daglig leder (asl. § 6-2) om ikke annet er avtalt her også.

(I veldig små aksjeselskap er det kanskje bare èn aksjonær, da velger vedkommende ofte seg selv som styret og som daglig leder.)

Om et aksjeselskap har flere ansatte er det ingenting i veien for at ansatte kan sitte i styret, faktisk kan dette kreves når man beveger seg over tretti ansatte, se asl. § 6-4.

Hovedoppgaven og ansvaret til styret er den økonomiske stillingen til selskapet. De må derfor blant annet passe på at daglig leder gjør jobben sin. Dette løses ved å kalle inn til styremøte hvor daglig leder avlegger rapport. Eventuelt rapporterer vedkommende til styreformann.

Når en avgjørelse skal tas er det simpelt flertall (>50%) som gjelder, om ikke annet står i vedtektene. I tillegg må hvert styremedlem være habil etter asl. § 6-27. Styret representerer selskapet når det gjelder større saker – sånt som har med selskapets eksistens og fremtid å gjøre.

Generalforsamling

Alle aksjeselskap er pålagt å avholde generalforsamling, se asl. § 5-5. Styret innkaller og møtet avholdes innen seks måneder etter slutten av forrige regnskapsår. Her godkjennes årsregnskap og det vedtas utbytte. I tillegg tar man opp andre aktuelle saker.

På generalforsamling velges det også ny revisor (asl. §§ 7-17-3) hvis dette trengs. De som er unntatt fra revisorplikt kan selvsagt velge vekk revisor, dette er ikke mulig om man er morselskap i konsern.

Noen ganger må det også avholdes ekstraordinær generalforsamling hvis det er noe viktig som ikke kan vente til neste gang. Hvis styret ikke vil kalle inn kan aksjonærer med minst en tidel av aksjekapitalen tvinge selskapet, samme gjelder revisor. Se asl. § 5-6 for alle detaljer.

På en generalforsamling er man pålagt å føre protokoll.

Om ikke annet står i vedtektene er det simpelt flertall (>50%) som gjelder for vanlige saker og 2/3-flertall for vedtektsendringer.