Typer av målinger

Det finnes flere typer av data (dvs. "nivåer" for å være korrekt):

  1. Nominalnivå – dette er "tekstnivå", her kan det f.eks. være snakk om navn, adresse, o.s.v.
  2. Ordinalnivå – dette er nominalnivå med mulighet for rangering, f.eks. fattig – vanlig – rik.
  3. Intervallnivå – dette er ordinalnivå med verdier man kan måle distanse mellom, f.eks. temp.
  4. Skalanivå – her kan verdiene rangeres, avstanden mellom dem måles, og forholdstall beregnes. F.eks. nedbør og inntekt.

Dette er begreper innenfor «målenivå» i statistikk ..

Fokusgruppe

Når en gruppe mennesker samles for å diskutere et gitt tema blir dette en fokusgruppe som gir kvalitativ informasjon. Dette er en mye brukt kilde til informasjon siden det går veldig raskt.

Men den har også noen svakheter: Enkeltutsagn kan bli tillagt for mye vekt, moderatorer eller dominerende personer i gruppa kan styre svarene, det kan bli mye data som det er vanskelig å håndtere, og svarene som gis lar seg ikke generalisere.

Forskningsdesign

I alt finnes det hovedsaklig tre måter å belyse pluss løse en problemstilling:

  1. Eksplorerende design. Her er problemstillingen og innsikten i den mangelfull fordi man vet lite om temaet. Man må derfor forsøke å lære mer, dvs. finne mer informasjon. Samme som utforskende design.
  2. Deskriptivt design. Her beskriver man samfunnet/verden slik den er. Man er ikke opptatt av å finne årsaker eller teste hypoteser.
  3. Kausalt design. Her er fokuset på kausalitet – altså årsakssammenhenger. Man ønsker å vite om X (som kommer først) forårsaker Y (som kommer senere) ved betingelsene Z. Her må man utføre eksperimenter.

Forskningsdesign er det samme som undersøkelsesdesign.

Semantisk differensialskala vs. Likert-skala

Når man deltar i en meningsmåling eller spørreundersøkelse og man blir bedt om å vurdere om noe er interessant/uinteressant riktig/feil eller tilsvarende, og man angir en verdi på en økende skala, så er dette en semantisk differensialskala.

En annen mer brukt skalautforming er den hvor man oppgir hvor enig man er i et gitt utsagn, og hvor midten av skalaen da ofte er et nøytralvalg. Dette er en såkalt Likert-skala, disse egner seg godt for å måle holdninger.

Eksperiment vs. kvasieksperiment

Når man utfører et eksperiment jobber man utifra en hypotese som man gjerne vil bekrefte eller avkrefte. Men for å utføre et ekte eksperiment trenger man først minst to grupper som består av et eller annet. Ene gruppa blir da kontrollgruppe som man ikke skal gjøre noe med, mens den andre/tredje/.. blir "eksperimentgruppe" som man "tukler" med.

Eksempel: Man kan ha som hypotese at lysterapi hjelper når man har vinterdepresjon.

Her må man gi "eksperimentgruppa" lysterapi også sammenligne med kontrollgruppa for å se om de blir mindre deprimerte. Lysterapi blir en uavhengig variabel som man selv kontrollerer for å se om den avhengige variabelen (vinterdepresjon) påvirkes.

OBS: Det er veldig viktig at gruppene er like, og for å få til dette må man sette de sammen helt tilfeldig. Hvis ikke får man i stedet et kvasieksperiment.

Minimumsavdrag

Når man har tatt opp lån for å finansiere anskaffelse av en eiendel må lånet tilbakebetales innen levetiden til eiendelen er over, ellers ville det bryte med generasjonsprinsippet.

Vanligvis finner man da minimumsavdraget (som er det minste man er pålagt å betale), dette avdraget blir likt for alle år og man betaler hvert år gjennom hele levetiden til eiendelen.

Minimumsavdraget må betales innen regnskapsåret er slutt. Men i praksis betaler man vanligvis ikke før man må – dette blir da 31. desember.

Inntil nylig ble regnearkmodellen mest brukt, men forenklet metode er nå på veg til å ta over.

Regnearkmodellen

Den mest brukte løsningen for å beregne minimumsavdrag er regnearkmodellen hvor man finner èn stk. veid gjennomsnittlig levetid for alle de lånefinansierte eiendelene – her er et eksempel:

Om man velger å ta med tomten som er ikke-avskrivbar settes dens levetid til 50 år når man skal finne det veide gjennomsnittet:

50\cdot(10/100)+50\cdot(50/100)+40\cdot(25/100)+20\cdot(9/100)+10\cdot(5/100)+5\cdot(1/100)=42.35

Hvis man derimot velger å ikke ta den med (fordi det er valgfritt), får man følgende:

50\cdot(50/90)+40\cdot(25/90)+20\cdot(9/90)+10\cdot(5/90)+5\cdot(1/90)=41.5

For disse to levetidene blir minimumsavdragene som følger:

\frac{100\;000\;000}{42.35}=2\;361\;275.09 og \frac{100\;000\;000}{41.50}=2\;409\;638.55

(Sistnevnte som er uten tomt er "mest" riktig.)

I den nye kommuneloven utgår regnearkmodellen til fordel for forenklet modell.

Regnearkmodellen kalles også for vektingmodellen.

TBC

Låneopptak

Det er ingenting i veien for at en kommune kan låne litt hvis den trenger å gjøre større investeringer. Eller så ønsker den kanskje å konvertere gamle lån om man ikke rett og slett bare er i beit for litt mer likviditet. Man kan til og med låne for å gjøre egne utlån (med visse betingelser) ..

MEN dette gjelder bare så lenge kommunen faktisk klarer å betjene gjelden sin og den ikke forskyves fremover til senere generasjoner (se generasjonsprinsippet).

For låneformål se kommunelovens § 50 for lovens ordlyd.

Drift vs. investering

For å finne ut hvor en inntekt, innbetaling, utgift eller utbetaling hører hjemme finnes det en rekke kategorier.

Driftsregnskap

Her plasseres alt det hverdagslige .. Dvs. løpende inntekter, utgifter, innbetalinger og utbetalinger gjennom hele året. Alt som kommer inn eller går ut minst èn gang i året.

Løpende inntekter er som regel skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd, kommunale gebyrer, leieinntekter, o.s.v. Dette kan også være avsatte midler fra tidligere som benyttes det nåværende året.

Investeringsregnskap

Alle ikke-løpende inntekter hører hjemme i investeringsregnskapet, f.eks. inntekt fra salg av anleggsmidler. I tillegg kommer bruk av diverse lånemidler, samt inntekter og lånemidler for spesifikke investeringsprosjekter – også de som er det er avstatt for fra tidligere.

Driftsmidler som skal brukes på investeringer plasseres også her. Og ellers er det diverse utlån og forskutteringer når dette har et klart investeringspreg over seg. Noen ganger blir det litt skjønn.

TBC

Eksempler på bokføring

Investering

En kommune vedtar å investere i en skolebygning for 25 millioner NOK:

                            Debet         Kredit
                        -------------|--------------
INVESTERINGSREGNSKAP:
(1) Utgift              25 000 000
-
BALANSEN:
(1) Leverandørgjeld (G)               25 000 000
(2) Anleggsmidler (E)   25 000 000
(2) Kapitalkonto (EK)                 25 000 000
-

Først blir utgiften bokført, også aktiveres anskaffelsen i balansen.

TBC